onsdag 30. mai 2007

Det er forskjell på seil..


Her er et plott som viser kryssvinkler på på gammelt Ullman storseil.

fredag 25. mai 2007

Midsund seilforening??


Bjørn Olsson her i Molde har tatt initativet for å spre seilsporten innen fylket. Nå jobber han med kommune og næringsliv i Midsund for å få til et seilsportsenter og utleie av seiljoller. Les mer på Seilas: http://www.seilas.no/wip4/detail.epl?id=141511&cat=4913


Vedlagte bilde fra Google Earth viser det aktuelle seilområdet. Her burde det være gode muligheter for fin seiling i stabil vind. Moldefjorden er jo plaget med lite vind til tider, men ute i havet er det bedre.

En-type og seilmakere.

Elin Samdal, norges håp mot OL 2008 i Laser Radial, har kjøpt ny båt og nytt seil. Laser er jo streng entype, dvs. at absolutt alt (nesten) på båt og annet utstyr skal være identisk. Teorien er at det er seileren som får båten til å gå, slik at den beste seileren vinner istedenfor seileren med størst budsjett. Veldig fint i teorien, men i praksis ikke alltid like sant.
Med den nye båten fulgte det med et nytt seil, som Elin nå seiler med i en stor regatta i Nederland. Der merker hun at seilet er flatere på midten enn hun er vant til fra tidligere, selv om hun justerer på uthal og annet. Slik skal det jo ikke være, ettersom seilene skal være identiske. Problemet er bare at det er mennesker som monterer både båter og seil. Når et seil monteres skal man være nøyaktig med liming av paneler før det sys. Er man litt unøyaktig med ett panel, så blir ikke seilet bra. Muligens er det noe slikt som har rammet Elin. Poenget er at selv entype ikke gir identiske premisser.

Det kan selvsagt også være noe annet, som en mast som ikke er i henhold til spesifikasjonen.

torsdag 24. mai 2007

Archipelago Raid gutta

Rune Aasberg og Tom Thoresen skal i sommer delta i Archipelago Raid som starter og slutter i Stockholms skjærgård. Archipelago Raid har utviklet seg til å bli en velkjent klassiker på linje med Tybee 500 i USA og flere middelhavsregattaer, men med ekstra utfordringer innen navigasjon i framkomst. Stockholms skjærgård er meget stor med et utall øyer, og selv med GPS og digitale kart er det en utfordring å finne fram til de forskjellige kontrollpunktene. Regattaen seiles fortrinnsvis, i raske F-18 jollekatamaraner, men det er lov å padle hvis vinden dør ut. Det kan med andre ord være behov for en solid fysikk i tillegg til seilkunnskapene, nøyaktig navigasjon, vilje og utholdenhet. Det sier sitt om seilasen når Bernard Stamm, som vant Velux 5 Oceans regattaen nylig også skal delta.

Rune og Tom har solid erfaring fra havseilere under IMS/LYS, Shetland Race, ARC og mye annet. Deres siste prosjekt er en Class40 som de satser med til høstens Transat, mens selve rosinen i pølsa er Route de Rhum i 2010. Som et ledd i dette planlegger og satser de nå mot sommerens Archipelago Raid. Ideen om at de skulle delta i Archipelago Raid kom fra Espen Guttormsen i seilforbundet, noe gutta straks tok tak i. Archipelago Raid gir mange av de samme utfordringene som de store shorthanded havseilasene gir, men med en morsom vri. Archipelago Raid gir derfor verdifullt treningsutbytte. I tillegg er mange av prinsippene de samme for en flerskrogsjolle og en Classe40 med tanke på virtuell vind og hvordan få båten til å gå.
Forberedelsene til Archipelago Raid bærer nok litt preg av hastverk, men det er lagt et solid fysisk grunnlag i helsestudioet over vinteren. Båten, en F-18 Hobie Tiger, har Per Hansen-Tangen i Hobie-Cat Norge skaffet til veie. Båten er egentlig solgt til en annen kunde, men den har blitt leaset bort for dette prosjektet. Gutta har ingen flerskrogserfaring, men har skaffet seg litt Hobie16 erfaring den siste tiden. Men nå har de fått Tiger'n, så heretter blir det seiling på den fram til starten av regattaen. Dette med rorkult og trapes er litt uvant for kjølbåtseilere som tidligere har holdt i et ratt eller hengt over ripa, men det er en morsom erfaring. Allerede til helga går turen til Larvik med deltakelse i samlingen der, og treningstempoet øker bare etter det.

Flerskrogsnorge ønsker Rune og Tom lykke til, og så håper vi at de får all den hjelp og støtte de kan få slik at de gjør en god profil i Sverige. Dette er den første norske båten som deltar i denne regattaen, så de sprenger grenser allerede før starten går. Kanskje er det også starten på et F-18 miljø her hjemme?


http://www.class40norway.com/news.php
http://www.archipelagoraid.com/

Gossen Rundt plott


Her er et lite GPS plott fra Gossen Rundt. Laget i gratis programmet "Viking" med satelittbilde lastet ned fra Google Earth.
Her er det greit å se hvor vi gjorde dårlige valg, etter at vi husket på å slå på GPS'en.. Spesielt siste slag før Bleia er vi lite stolte av, men til vårt forsvar må det sies at det var massive vinddreininger i det området. Kryssen opp til Nerbøvågen var fin, men det ser ut som om vi må jobbe litt med akterliket på storseilet vårt ettersom høyden er dårlig (mer om det senere). Waypointet for Sessholmen er selvsagt helt feilplassert på bildet..

29eren er ute og henter erfaringer..

Sist helg var det hele 3stk 29ere på Lubbenes. De to kristiansundsbåtene tok turen nedover til Molde, og tradisjonen tro var det mer enn nok vind.
På søndag, Gossen Rundt ble arrangert på lørdag, tok vi turen innom Lubbenes for å parkere båtslepet og rydde litt tang/stein på stranda.
Vi hadde mye glede av underholdningen 29erene bød på med både spektakulær seiling og hissige velt. En av båtene, vi nevner ikke navn, veltet sågar helt rundt og ble liggende med rorproblemer. Det kan ikke være varmt å svømme rundt i fjorden nå i Mai så lenge som de gjorde, selv ikke med tørrdrakt. Sprek ungdom!

Det store spørsmålet nå er hvor lenge det går før det kommer flere 29ers til Molde. Dette er morsomt å se på, og sikkert enda morsommere å seile.

Vindstille og strøm..

Det er ikke enkelt å starte i vindstille og strøm som bærer deg mot startlinja. Det fikk mange båter erfare i fjerde seilas av vårserien. Team Smiley holdt seg på land pga. laber vind, men hele 10 båter kom til start tross dårlige forhold.
I etterpåklokskapens lys hadde det vært smart å utsette starten 10-15 minutter slik at det var sterkere vind, men starten gikk nå en gang sin skjeve gang. Sin skjeve gang fordi klasseflagget (B) manglet fra utstyrsskapet etter at det ble brukt på Gossen Rundt (hvem har sett klasseflagget??). Flagget "C" ble hastig hentet og annonsert over VHF som klasseflagg.
De siste to minuttene før starten kretset båtene svært tett rundt startlinja, med den følgen at 5 stykker ble feid over startlinja av strømmen før startsignalet. Dette skapte.. interessante.. situasjoner når disse prøvde å komme seg over på rett side igjen samtidig som resten av feltet kom for styrbord halser og var le båt (i tillegg til at reglene sier at båt som har tjuvstartet ikke har rettigheter).
Dagens uheldigste var nok Numero Uno som måtte gå tilbake for å starte korrekt, men som ikke var helt sikker på hvor startlinja gikk fordi nordre markering var i skjul bak "Jolly Yacht". Dermed bommet de på linja, snudde for tidlig uten at hele båten var bak startlinja og la i vei igjen. Konsekvensen var at "finska flaggan" ble stående oppe inntil det kom en forsiktig telefon fra fordekket på "Uno" hvor de undret seg over om dette kunne gjelde de. Hvilket det jo var. Et tips til starteren på onsdagsregatta er at signalflagget for tjuvstart settes opp på linje med de to begrensningsmerkene (bøyene som ligger ute). Da er det nok å sikte langs linjen mellom flagg og nermeste bøye for å se om en båt er helt over på riktig side.
Selv om Uno kom desidert sist igang jobbet de seg opp i feltet igjen og hadde ikke langt igjen til teten når vi forlot området. Enten seilte resten av feltet som noen kløner, gutta på Uno er veldig mye bedre å seile enn resten av mannskapene, eller båten er raskere enn den burde være sammenlignet med de andre (LYS systemet har sine svakheter). Uansett var det en imponerende oppvisning å se hvordan Uno kjørte igjen feltet og jobbet seg opp etter en katastrofal start.

Hva lærte vi som sto på land og tittet på?
1: Det er absolutt en fordel å være flere på land når det tjuvstartes eller er andre problemer i starten. Det kan bli mange båter og situasjoner å holde styr på.
2: Når man går tilbake for å starte på nytt er det bedre å seile litt lengre og være sikker på en korrekt start istedenfor å gå tilbake en tredje gang.
3: Det er ingen skam å utsette starten noen minutter hvis det er regnskyer med små fronter på vei.

Ukas dilemma: Burde startgjengen sagt fra til Uno om at de ikke hadde startet korrekt? Da hadde vi gitt Uno en fordel i forhold til konkurrentene, men samtidig føltes det litt dårlig gjort å se Uno skli avgårde i en vindfattig onsdagsregatta med utsikten til en DNS. (vi valgte å ikke gi Uno noen fordel, ettersom mannskapet vet hva de holder på med. Men kanskje vi ville gjort det ovenfor en mindre erfaren båt?).

NoWater startet ikke, til vår store bekymring..

lørdag 19. mai 2007

28 nautiske mil på 8 kalde timer..

Årets Gossen Rundt kan raskt oppsummeres. Lite vind fra varierende retninger, kaldt og regn. Ca. 8 timer brukte vi rundt øya, og det inkluderte en del padling etter at vi ga opp ved Ormen Lange. En god halvtime etter at vi kom til mål kom Uno sigende, Ufattelig hvordan den båten går i lite vind!
2 av 17(?) båter fullførte..

onsdag 9. mai 2007

Onsdagsregatta nr. 3, hvor er NoWater?


Nok en onsdagsregatta uten NoWater. Hvor har det blitt av bergenseren og kupanene? Dere er savnet på regattabanen, og i helgene. Søndag er det sjangs for tune-up hvis dere vil være med og leke.

Onsdagens regatta var forsåvidt en hyggelig affære, variabel vind fra vest som dreide nordover. Fortsatt mange morsomme manøvrer i starten, men denne gangen var det vind. Dermed kunne vi bare seile over båter som var vel aggresive. Frode var heltent på å få opp gennakeren ved toppmerket, dermed kom den opp litt før den strengt tatt burde vært oppe. Godt initativ, men vi må trene litt mer på timingen, eller hva Frode? Fin dag på fjorden og vel verdt en smule negleknip når følelsen kom tilbake i frosne tær. Hagl og nysnø ned på 300meter 9 mai er oppfriskende. Våre katamaranvenner i Australia mener vi er klin gærne som seiler i slikt vær..

Også i dag var det nye mannskaper på fjorden. Stig Waagbøs gamle båt, Furia, dukket opp med et mannskap som var ytterst forsiktige i starten. 14 båter er bra for en såpass liten forening som Molde SF, men det er absolutt plass til flere! Det var forresten tydelig at noen har litt båthåndtering å trene på. Det var noen spinnakere som fikk juling i dag..

Bildet ble tatt av Morten (NoWater) fra verandaen hjemme hos ham, med 300mm telelinse. Han mumlet noe om å kjøpe 500mm, men jeg vil heller se ham på fjorden uten kamera, evt. med 30mm linse. Bildet viser Tornadoen på vei nedover etter runding av toppmerket.

mandag 7. mai 2007

Molde 29ern er aktiv


Her er et lite bilde fra Lubbenes sist torsdag. Da vrimlet det av optimistseilere som skulle ut, kommende E-jolle seilere og ikke minst, Marthe og Thomas som skulle ut med sin 29er.
Jeg fikk gleden av å se en vellykket 'launch' på stranda (slippen funker ikke for tyngre båter utenom på flo sjø), en fin slør og en noe dramatisk kryss. Deretter var det opp med gennaker og full fart. Dette er moro å se på fjorden! Blandt de godt voksne på stranda var det flere som mumlet om at noe slikt kunne de tenke seg å ha selv også. Til det er det bare en ting å si, "GJØR DET!!"

Multi vs Mono regattaseiling

Den evige debatten fortsetter, til det kjedsommelige. Senest denne uken blusset det opp igjen. Her er noen argumentene som har blitt brukt mot flerskrog:

Flerskrog handler kun om fart, ikke taktikk.
Flerskrog kan ikke krysse.
Det er ikke store entype felt.
osv.

Alle argumentene faller på egen urimelighet. Taktikk er like viktig på flerskrog som enskrog, men på flerskrog har man så mye kortere tid til å ta avgjørelser. Strategi blir mye viktigere på flerskrog enn det er på enskrog ettersom farten er så avhengig av vindstyrken. Derfor seiler man dit vinden er istedenfor å seile korteste vei staks skrogfart er oppnådd.
Kryssegenskapene på flerskrog er vel udiskutabelt bevist, selv i lille Molde. Undervannskroget på Tornadoen ble designet i 1965 og er ikke endret siden den gang. Selv med dette handicapet er Tornadoen i stand til å komme først til kryssmerket uansett vindstyrke.
Det er store entypefelt for flerskrog også, men ikke her til lands. Her er det kun Hobie 16 som har entype felt, men det er til gjengjeld på høyde med E-jolle i størrelse.

Det som er litt skuffende er hvor inngrodd motforestillingene mot flerskrog er og hvor ofte dette kommer opp. For noen år siden blamerte generalsekretæren i KNS seg i Dagbladet med å si at flerskrog var fine til å sløre på tvers av vinden med, men krysse kunne de ikke. Flaut når KNS medlemmet Knut Frostad samtidig var på vei hjem med sin nyinnkjøpte 60 fots trimaran som definitivt krysset fra det aller meste.
Det er også en smule falskhet ute og går ettersom ytelsene på enskrog stadig blir bedre. Sportsbåtene kommer raskere opp på plan, og seiler raskere på plan samtidig som det eksperimenteres med sving kjøler og mye annet. Vi hører ikke at regattaseilingen blir mindre taktisk eller feltene mindre i den sammenheng. Ei heller blir disse båtene nektet deltakelse i LYS seilaser. Heldigvis er det stadig flere seilere som ser at flerskrogsseiling også er seiling, selv om de foretrekker å sitte på ripa under regattaer istedenfor å ha skjøter eller ror i hendene.

Beste utsagnet så langt. "Livet er lengre på enskrog, ihvertfall virker det slik" :)

fredag 4. mai 2007

Onsdagsregatta vår 2

Denne gangen ble starten mer spennende enn vi ønsker. Vi prøvde å starte midt i 'klynga' som samler seg ved bøyen som ligger lengst sør i fjorden. Tanken var å komme oss lenger sør i fjorden hvor det var mer vind, men vi kunne like gjerne latt være. En båt kom skjærende opp med seil som luffet og ropte "vi har ikke styring", en annen kjørte gjennom feltet for babord halser, m.a.o. anarkiet hersket. Heldigvis smalt det ikke i glassfiber, men vi måtte ut med hånda en gang for å holde hissig polyester unna. Tross kaos og mye rart beholdt alle roen og ingen ropte "protest", men vi får håpe startene blir mer forutsigbare utover i sesongen.

Vinden blåste en sekundmeter eller to fra vest, så løp 1 rundt Moldeholmen ble valgt. Startprosedyre forløp som den skulle og alle kom seg etterhvert avgårde. Det var tydelig mer vind sør i fjorden men Uno gjorde det bra som enslig svale langs land. Utrolig hvor høyt den båten kan gå til tider!
Når de første båtene nådde Moldeholmen begynte vinden å stilne av, desverre.. Vi var forresten sikre på at Uno hadde bommet på et slag og at de måtte slå to ganger til før de kom seg over Moldeholmen, men slik ble det ikke. De fikk et solid løft ved holmen og greide å pine seg over. Uno kom dermed først rundt staken på Hyseskjær med oss tett i hælene. Deretter jagde vi hverandre rett inn i vindstilla som hadde etablert seg. Der ble feltet liggende og samle opp resterende av de som hadde seilt best ut fra starten. En halvtimes driving senere fylte nordavinden inn og vi som lå lengst øst fikk den først. Dette var klassisk termikk, og vi hadde god fart inn og krysset målstreken noen minutter før nestemann (Stig&Co) med Uno hakk i hæl.

Det er forsåvidt trivelig at vinden dør slik at feltet samles for å utveksle vitser og ha litt sosialt samkvem, men det hadde vært moro å seile i stabil og forutsigbar vind også. Man blir helt rå til å lese forholdene og se hvor det er litt vind når man kun seiler på Moldefjorden, og det er ikke å forakte når man drar utenlands. Ulempen er at man ikke får trent på alt det andre med gradvise skift, vindpåvirkning fra skyer osv. Kanskje man skulle tenke på å starte "Julsundet regattaforening" for den ivrige regattaseiler, slik at man kan få litt mer stabile forhold og sterkere vind? Området mellom Oterøya, Gossen og Tornes har oftere vind, sterkere vind og mer stabil vind enn Moldefjorden. Plass er det nok av og det er mindre nyttetrafikk. Eneste ulempen er at alt vest for Djupdalen er Terra Incognita (ukjent land) for en god "molling", så det kan bli en hard kamp.

tirsdag 1. mai 2007

Nordenfjeldske seileruke godt posisjonert.

Nå blir "Nordenfjeldske Seileruke i Molde" omtalt så godt som daglig i seilmedia, aviser, blogger og nettstedene til andre seilforeninger. Se f.eks. denne artikkelen i Tidens Krav i Kristiansund. Ryktene og omtalen går også langt utenfor det nordenfjeldske seilområde. Senest i går fikk jeg en telefon fra Haugesund hvor en Tornado seiler var ute og forhørte seg, så interessen er stor. Dette tyder vel også på at PR arbeidet er vellykket så langt.