søndag 29. juli 2007
Alternativ transport av Tornado
6 meter lang båt, 9 meter lang mast, på taket av en bil? Den råeste transportmetoden jeg har sett ihvertfall!
Her er Pål Eides Tornado-tilt henger. En farkost som får medtrafikantene til å spile opp øynene og bensinselgerne til å gni seg i hendene.
SM Tornado 2007
Kort oppsummert: 1,1,1,DNF,DNF,DNC = andreplass og sølvmedalje.
Den noe lengre historien:
Dag 1: Flotte forhold med vind fra sydvest. Krappe bølger, men de var ikke større enn at de gikk greit. Dobbelttrapes hele dagen og vi lyktes med alt. Strategi, taktikk og båtfart. 3x1 som resultat med opp til en halv banelengdes margin til nestemann over målstreken.
Dag2: Mer vind og mye større bølger. Første gang vi har seilt dobbeltrapes med full "depower" og 50cm ut på løygangen på storseilet. Bølgehøyden varierte på banen, men rundt toppmerket var det noen skikkelige "hus" som kom brytende til tider. Vi falt ned foran en av disse med påfølgende bråstopp i bølgedalen og velt forlengs. Resultatet ble ødelagt snuffer, ødelagt forstag (to av åtte dyform wire kordeller røk), ødelagt kompresjonsstag mellom baugspyd og forstag, ødelagt rorbeslag og mange blåmerker.
Mens vi var inne for å bytte forstag (takk til Pål for byttehandelen!) og reparere ble seilasene utsatt pga. forholdene. Desverre ble vi ikke helt ferdige før vi ble kalt ut igjen, så vi kom 5-8 minutter for sent til starten. Da hadde det blåst opp igjen, og selv om starten ifølge seilingsbestemmelsene skulle være åpen i 15 minutter var startlinja fjernet og AP heist (ny utsettelse). Vi startet likevel ved komitbåten og tok godt innpå den enslige andre tornadoen, som hadde rukket starten, før runding av toppmerket. Ved toppmerket lå vi og ventet på en passende bølge før vi rundet, men innså etterhvert at det bare var tull å være der ute med så mye bølger og vind. Vi vendte nesen medvinds (og lyktes denne gangen uten velt) og dro inn igjen etter en stopp i målområdet og signalisering til redningsbåt om at vi dro inn.
Dag 3 var mer av det samme, og denne gangen dro vi ikke en gang ut. Alle båtene utenom en (han som ledet etter våre to DNF dagen før) holdt seg på land. Vi kunne tatt hjem førsteplassen hvis vi hadde dratt ut og fått tre seilaser siden det skilte tre poeng mellom oss. Vi synes imidlertid ikke at det var verdt å sette båt og penger på spill bare for å kanskje dra hjem med en førsteplass istedenfor en andreplass.
Oppsummert hadde vi et SM under pari, med bare en dags reell konkurranse. Resultatet var greit nok, men ikke det vi siktet mot. Vi kunne også ønsket at arrangøren hadde vært villige til å flytte banen til nordsiden av Marstrand istedenfor, hvor det ikke var så mye bølger. Treningen vi har gjort viser gode resultater, det så vi tydelig på dag 1. Nå skal det bare finsliping til, så er vi der vi har ambisjoner om å være.
Den noe lengre historien:
Dag 1: Flotte forhold med vind fra sydvest. Krappe bølger, men de var ikke større enn at de gikk greit. Dobbelttrapes hele dagen og vi lyktes med alt. Strategi, taktikk og båtfart. 3x1 som resultat med opp til en halv banelengdes margin til nestemann over målstreken.
Dag2: Mer vind og mye større bølger. Første gang vi har seilt dobbeltrapes med full "depower" og 50cm ut på løygangen på storseilet. Bølgehøyden varierte på banen, men rundt toppmerket var det noen skikkelige "hus" som kom brytende til tider. Vi falt ned foran en av disse med påfølgende bråstopp i bølgedalen og velt forlengs. Resultatet ble ødelagt snuffer, ødelagt forstag (to av åtte dyform wire kordeller røk), ødelagt kompresjonsstag mellom baugspyd og forstag, ødelagt rorbeslag og mange blåmerker.
Mens vi var inne for å bytte forstag (takk til Pål for byttehandelen!) og reparere ble seilasene utsatt pga. forholdene. Desverre ble vi ikke helt ferdige før vi ble kalt ut igjen, så vi kom 5-8 minutter for sent til starten. Da hadde det blåst opp igjen, og selv om starten ifølge seilingsbestemmelsene skulle være åpen i 15 minutter var startlinja fjernet og AP heist (ny utsettelse). Vi startet likevel ved komitbåten og tok godt innpå den enslige andre tornadoen, som hadde rukket starten, før runding av toppmerket. Ved toppmerket lå vi og ventet på en passende bølge før vi rundet, men innså etterhvert at det bare var tull å være der ute med så mye bølger og vind. Vi vendte nesen medvinds (og lyktes denne gangen uten velt) og dro inn igjen etter en stopp i målområdet og signalisering til redningsbåt om at vi dro inn.
Dag 3 var mer av det samme, og denne gangen dro vi ikke en gang ut. Alle båtene utenom en (han som ledet etter våre to DNF dagen før) holdt seg på land. Vi kunne tatt hjem førsteplassen hvis vi hadde dratt ut og fått tre seilaser siden det skilte tre poeng mellom oss. Vi synes imidlertid ikke at det var verdt å sette båt og penger på spill bare for å kanskje dra hjem med en førsteplass istedenfor en andreplass.
Oppsummert hadde vi et SM under pari, med bare en dags reell konkurranse. Resultatet var greit nok, men ikke det vi siktet mot. Vi kunne også ønsket at arrangøren hadde vært villige til å flytte banen til nordsiden av Marstrand istedenfor, hvor det ikke var så mye bølger. Treningen vi har gjort viser gode resultater, det så vi tydelig på dag 1. Nå skal det bare finsliping til, så er vi der vi har ambisjoner om å være.
onsdag 18. juli 2007
Flerskrog selvsagt, men I-14 ser også gøy ut
Nye IDEC, lekker båt!
De fleste flerskrogsinteresserte husker sikkert gamle IDEC som forliste for en stund siden. Skipperen, Francis Joyon, hadde akkurat satt ny solo rekord med sin gamle stridshest fra New York til England og var på vei tilbake til Bretagne med båten når autopiloten gikk i stykker. Resultatet ble totalhavari ettersom autopiloten gikk i stykker nært land og mens Francis lå og sov.
Nå er nye IDEC ferdig, større og bedre tilpasset solo seiling. Estetisk sett er hun også vakker i miney øyne!
Hmm, best slik, eller som..
Slik liker vi å se Steve Fossets "gamle" maxi-katamaran, Playstation, eller Cheyenne som den ble omdøpt til når sponsoravtalen med Sony gikk ut. En av de raskeste katmaranene og en av de peneste.
Slik ser den ut i dag, uten rigg etter at den gikk overbord under et jordomseilingsforsøk, og rigget om til kameraplattform.. Triste greier, men bedre enn at den ligger på land og råtner. Gamle Playstation brukes i dag som kameraplattform for Disneys prosjekt i "TransPac" seilasen fra San Fransisco til Hawaii. Disney har valgt ut et lag unge seilere som har fått trene i og låne Disneys personlige racing yacht "Pyewacket" i seilasen, og det blir laget film om prosjektet som kommer ut neste år.
Selv skulle jeg gjerne sett at riggen fortsatt var på Playstation og at den seilte.
mandag 9. juli 2007
Ikke noe å satse på hvis man er redd neglelakken sin
Seiling, en frøkensport for gutter som ikke vil skade neglelakken sin. Eller kanskje ikke, hvis man titter på disse bildene fra Tornado VM i Portugal? Det er også på sin plass å nevne at Siren Sundbys gamle E-jolle rival, Caroljin, har ligget blandt topp 3 hele regattaen, så jenter som ikke er redde for å bli våte kan også bli med på berg-og-dalbane leken.
fredag 6. juli 2007
Trim av storseil
Her er to bilder som viser hvor trimbart et katamaranstorseil er. Fra veldig dypt til flatt. Forskjellen mellom de to bildene er maksimert nedhal og storseilskjøte. Hvem trenger å reve når riggen er fleksibel nok til å tillate slike endringer? For å se dybden, legg en linjal eller et ark langs de gjennomgående spilene.
torsdag 5. juli 2007
Noen skal på langtur..
En god ide, eller?
Hobie Co. er kjent for å lage seil katamaraner, kanskje spesielt Hobie 16, den klassiske "bananbåten" som var grunnlaget for selskapet.
Nå for tiden tjener Hobie pengene sine hovedsakelig på kajakker og rotasjonsstøpte polyethylen båter. De har også utviklet "Mirage drive", et framdriftssystem for kajakker som betjenes med fotpedaler istedenfor
padleåre. Nå har de satt sammen en pakke med kajakk inkludert "mirage drive", to utriggere og et seil på frittstående mast. Fin liten pakke, hvis den blir brukt mer enn to ganger! Hvis ikke polyethylen produkter brukes er det ikke mye miljø i det, samme hvor miljøvennelig framdriftssystemet måtte være. Det forurenser å produsere disse farkostene..
mandag 2. juli 2007
Spinnakerdesign og virtuell vind
Som kjent vil en rask båt bygge mer virtuell vind enn en båt som ikke er fullt så rask. Dette har stor betydning for seilene og seildesignet. En rask båt vil ha flate seil mens en ikke så rask båt gjerne har dypere seil. Bildet til venstre illustrerer godt dette forholdet og hvordan det gjenspeiles i designet på spinnakerene for Tornado og 49er. Tornadoen er så rask at gennakerens forlik er nesten helt stramt, mens 49eren ikke bygger like mye virtuell vind og dermed seiler bedre med et løsere forlik og mer dybde. Morsomt å se et bilde som så godt illustrerer forskjellen i seildesign for best VMG medvinds. For ordens skyld er de to tornadoene nederst på bildet og 49erene øverst. Bildet er hentet fra http://www.tornado.org
Termikk og landeffekt i Molde
Molde er omgitt av fjell og fjord, noe som gjør at vi får temmelig utfordrende forhold å seile i. Den som kjenner forholdene her kan gjøre det godt, men det tar tid å lære seg alle de spesielle vindene her. Vi har holdt på i 7 år, og lærer fortsatt mye.
Bildet til venstre viser et parti i Julsundet fra Romsdalsfjorden rundt 2007. Den turkise markeringen er vårt GPS plott. Denne dagen var det ikke mye vind på morgenen, men utover dagen startet sola opp solgangsbrisen. Typisk for solgangsbris i Molde er at det blåser friskt fra nord i Julsundet. Alle fjellene som omkranser Julsundet skaper en trakt for vinden, og dette medfører relativt store dreininger i vinden. For den som er klar over denne effekten er det mye å hente under regatta! Plottet vårt demonstrerer tydelig effekten av dreiningen rundt fjellene.
Et annet fenomen er 'vindstilla' rett utenfor sentrum i Molde på finværsdager hvor man venter på solgangsbris. Denne kommer svært sjeldent! Derimot kan man være rimelig sikker på å finne mye vind mellom Hjertøya og Vestnes på dager hvor termikken har startet i Julsundet. Jeg bor i Julsundet og bruker som tommelfingerregel at hvis det blåser termikk i Mordalsvågen så blåser det også sør for Hjertøya.
Området sør for Hjertøya er en flott plass å trene på seiling. Bra vind som er relativt stabil, krappe og fine bølger, lite båttrafikk utenom selve Hjertøysundet (utfordrende å møte både hurtigbåten og Sekken ferga her når man ikke har motor) samtidig som det er nært seilsportsenteret på Lubbenes.
For å komme tilbake til regattaseiling etter denne avsporingen.. Hvis man skal seile fra Julsundet til Molde og har termikk i Julsundet, så blåser det gjerne mer jo lenger sørover fra fastlandet man kan gå. Å gå så langt sør at man havner sør for Hjertøya kan etter vår erfaring være et godt alternativ.
Bildet til venstre viser et parti i Julsundet fra Romsdalsfjorden rundt 2007. Den turkise markeringen er vårt GPS plott. Denne dagen var det ikke mye vind på morgenen, men utover dagen startet sola opp solgangsbrisen. Typisk for solgangsbris i Molde er at det blåser friskt fra nord i Julsundet. Alle fjellene som omkranser Julsundet skaper en trakt for vinden, og dette medfører relativt store dreininger i vinden. For den som er klar over denne effekten er det mye å hente under regatta! Plottet vårt demonstrerer tydelig effekten av dreiningen rundt fjellene.
Et annet fenomen er 'vindstilla' rett utenfor sentrum i Molde på finværsdager hvor man venter på solgangsbris. Denne kommer svært sjeldent! Derimot kan man være rimelig sikker på å finne mye vind mellom Hjertøya og Vestnes på dager hvor termikken har startet i Julsundet. Jeg bor i Julsundet og bruker som tommelfingerregel at hvis det blåser termikk i Mordalsvågen så blåser det også sør for Hjertøya.
Området sør for Hjertøya er en flott plass å trene på seiling. Bra vind som er relativt stabil, krappe og fine bølger, lite båttrafikk utenom selve Hjertøysundet (utfordrende å møte både hurtigbåten og Sekken ferga her når man ikke har motor) samtidig som det er nært seilsportsenteret på Lubbenes.
For å komme tilbake til regattaseiling etter denne avsporingen.. Hvis man skal seile fra Julsundet til Molde og har termikk i Julsundet, så blåser det gjerne mer jo lenger sørover fra fastlandet man kan gå. Å gå så langt sør at man havner sør for Hjertøya kan etter vår erfaring være et godt alternativ.
Abonner på:
Innlegg (Atom)