Terminlista er klar

Årets terminliste er klar, og det er helt klart at i år blåser det en fornyingens vind over regattakomiteen. Nytt av året er at onsdagsregattaene ikke tar sommerferie i juli (hipp hipp hurra!), og det blir vinterserie utover i desember! Med de vinterene vi har hatt de siste årene, skulle det bli mye bra seilvær under vinterserien. Nordenfjeldske seileruke blir et høydepunkt, forhåpentligvis med egen flerskrogsklasse. Kanskje greier vi å tromme sammen båter til egen flerskrogsklasse til KM også (to tornadoer neste år, og så ligger det en Dart18 til fri benyttelse på Lubbenes! Ta kontakt hvis det er interessant) ?
For vår del sikter vi på Kielerwoche eller Holland regatta (SPA regatta) og det åpne svenske mesterskap. Holland regatta inngår i verdenscupen som er under etablering, så det blir heftig. Dato - 23-27 mai. SM - 26-28 juli i Marstrand. Her tok vi hjem en tredjeplass i fjor, med mye utstyr som gikk i stykker. I år satser vi på å høyne vedlikeholdsprogrammet så vi slipper å tape plasseringer på dårlig utstyr. Ellers blir det deltakelse i de lokale regattaer vi får lov til å delta i.

"Weight Watchers", hjelpe meg..

Vi har et problem ombord på Team Smiley, et stort og tungt problem.. Onde tunger vil sikkert si at vi har ganske mange problemer ombord, men selv velger vi å fokusere på å jobbe med å løse problemer som kan omsettes i fart når vi seiler. Det spesifikke problemet som står øverst på lista er mannskapsvekt. Tornadoen seiler best med et mannskap som sammen veier rundt 160kg. Frode og jeg veier i nyvasket tilstand inn til kjappe 188 små kilo. Som tyskerene sier ,"nicht gut!". Her må valkene bort skal det bli fart, og brorparten av den ubehagelige jobben går direkte til Rolf. Siden det ikke er økonomi til noen fettsuging (spøk, det er uaktuelt på alle måter), må kiloene bort på den harde måten. Dvs. at Rolf er satt på streng diett med Ingers Rugbrød, vann og kalorifattig helsekost. Treningseksperter er konsultert, og de sier den mest effektive treningsmetoden for å forbrenne overflødig fett er lange økter med puls på 60/70% av maks. Dermed blir det mange lange turer med sekk på ryggen for Rolf.
Hvis Rolf observers med annet enn lavkalori mat med få karbohydrater i neven. Stopp ham, eller ihvertfall rapporter hendelsen inn til Team Smiley! "Weight Watchers", vi stoler på dere!
Forøvrig, for å demonstrere hvor mye det er å tjene, gjett hva overstående bilde viser. Hint: Det er ikke det man skulle tro..

Everybody's fast, så det så.

Det er mye krangling om hvem som er raskest og best. Denne fantastiske filmen (og det er ikke ofte jeg finner fram de store superlativene) demonstrerer hvordan det bør være istedenfor kranglingen og de sure minene.

http://www.youtube.com/watch?v=FWINygISxDE&mode=related&search=


Noen som greier å telle hvor mange forskjellige farkoster som er med? Uansett imponerende at så mange kjente seilfarkoster kan samles på samme tid og sted.

Spinnaker design

Vi skal ha ny spinnaker, og jobber med å kartlegge hvordan de spinnakerene vi har ser ut og er designet. For tiden har vi bare to spinnakere, en Gran Segel modell 4 og et australsk design som vi har bygd selv. Av de to er det Gran Segel spinnakeren som er raskest. Med en så rask båt som tornadoen merkes forskjellen i seilene utrolig godt! Det er snakk om flere knop i forskjell mellom de to gennakerene vi har, så det gjelder å finne ut forskjellene når vi skal lage ny.
Bildene er fra torsdag 11 jan. Vi er nede i garasjen på jobben hos Frode, og gjør sammenligning av formen.
Programmet vi bruker heter Accumeasure, og ble i sin tid laget av UK Sailmakers. Et flott verktøy for å dokumentere og analysere fasongen på seil. Er man smart dokumenteres fasongen (dybde, dybdens fordeling, inngangsvinkel og utgangsvinkel) når man får et nytt seil. Ved å bruke Accumeasure kan man se utviklingen, og når seilet har fått for mye dybde for langt bak.

Interresant nok, selv om vi kompenserer for at det er tyngdekraften som gir seilet fasong og ikke vind, ble målingene temmelig like. Konklusjonen er at en fire år gammel spinnaker som er utslitt er like dyp med maks dybde like langt bak som en ny fra annen seildesigner. Vi vet hvem som er raskest..
Foreløpig nøkkelinfo for ny gennaker. 16-18% dybde ca. 40% bak, og med en rimelig flat inngangsvinkel. Kanskje helt ned i 40grader

Kjøkkenarbeide og husflid..

Så gjør man så når man reparerer en spjæret gennaker.
Spinnakertape på begge sider, og så en prydsøm på begge sider av revnen. Denne gennakeren var spjæret fra forlik (nesten) til akterlik og opp til toppen. Nå er den tapet sammen, sydd og montert tape på nytt på akterliket. Klar for ny innsats og mange kroner spart på post og seilmaker..

PS: Det er veldig smart å ha en symaskin med "gå-fot" eller IDS når man skal sy seil. Ellers kan det fort bli problemer med matingen av stoff.

Norge, en seilnasjon?

I "gamle dager", før motoren kom i gjengs bruk var Norge en seilnasjon. Da var seil (og årer) den eneste måten å komme seg fram på til sjøs. Dette gjenspeilte seg i at norske seilere var overrepresentert i f.eks. Americas Cup. Ved kysten vokste man opp ved og på båter med seil, så dette fikk man inn mer eller mindre med morsmelka. Omtrent som å lære å gå på ski.

Vi liker fortsatt å si at vi er en seilnasjon, men da tenker vi hovedsakelig på OL resultater, LYS regattaer og turseiling. I dag er det ikke selvsagt at kystbefolkningen kan å seile, eller forstår seg på seiling overhodet. Langt de fleste har vel heller inntrykk av at "skipperlue og blazer" fortsatt er gjengs antrekk, og at dette er en sport for de rike.
LYS regattaseiling er relativt populært, og dette er nok det største området innen norsk seilsport. Hovedsakelig er det voksne som bemanner båtene under LYS seiling, og det seiles stort sett med samme utstyr som til daglig turseilas. Man kan kanskje spørre seg hvor rettferdig LYS er når to båter kan ha identisk LYS tall når den ene seiler med støpte karbon seil og den andre crosscut dacron. Hovedsaklig vinner nok de beste seilerne, men man kan altså rimelig enkelt kjøpe seg fordeler under LYS. Nok om LYS, det får bli tema en annen dag. Det fine med handicap seilas er jo at alle får sin dag.
Den største andelen seilbåter og seilere i Norge i dag er turseilere som aldri eller sjelden deltar i kappseilaser, desverre. Langt de fleste båtene ligger alt desverre lange tider i havnebåsen sin uten å bli seilt, eller de brukes som motorbåter.
Det som kunne berget norges ry som seilnasjon er vår deltakelse og resultater i OL, og der har vi en imponerende statistikk. Gjennom tidene er det hentet hjem adskillige medaljer av edel valør til gamle "furet, værbitt". Men titter vi på resultatene fra de siste OL virker det som temmelig spinkle greier. I Athen ble det ett gull, i Europa jolle klassen. En fantastisk prestasjon av Siren Sundby og støtteapparatet hennes. I de andre klassene ble det en bitter fjerdeplass i 49er og "såder" som svenskene sier i Yngling, Laser og Mistral damer. I de resterende klassene, 470 herrer og damer, Star, Tornado og Finnjolle hadde vi ikke deltakere. Tar man en titt på de olympiske klassene innenlands skal man lete lenge før man finner noe saftig. Den norske Star klasseklubben har akkurat blitt vekket til live igjen etter mange års fravær. Det finnes et par 470 rundt om i landet, men få brukes. Yngling har entype miljø flere steder, bl.a. Trondhjem, men heller ikke der er det noe bredt miljø. Laseren har et miljø, men heller ikke det er spesielt stort. Mistral har gått ut og blitt erstattet av RSX, men finnes det mere enn fem RSX brett innenfor norges grenser kommer det som en overraskelse. 49er er død som klasse i Norge, det samme gjelder for Tornado (2 båter som seiles aktivt i landet).
Skal man stå fram som en seilnasjon er det OL klassene og Americas Cup som gjelder. Americas Cup er utenfor rekkevidde med mindre man får stablet på beina et nasjonalt syndikat støttet av f.eks. Aker RGI, Statoil eller lignende. Kun en mann er i stand til det, og han har ikke erfaring innenfor den typen konkurranse. Da står i tilbake med OL, og der er bredden vår veldig tynn. Norge har hatt en del enere opp gjennom årene, som har greid å ta medaljer, men uten bredde blir det ikke noen stor topp. Dette leder rett over til bredden i norsk seiling, og den er ikke stor. Sammenlign gjerne med Sverige eller Danmark, hvor OL klassene står mye sterker og det arrangeres SM/DM i de fleste klassene. Her hjemme er det vel kun Laser blandt OL båtene som greier å stille nok deltakere til at det blir noe godkjent NM uten spesialhjelp fra forbundet (rett meg om jeg tar feil). I det hele tatt er bredden i norsk seilsport bedrøvelig hvis man tenker på hva potensialet er, og hvordan det har vært. Omdømmet av Norge som en seilernasjon står nok for fall..

Alternativ til Optimist som opplæringsbåt

Det kan sies så mye om Optimisten som seilbåt, men det meste fra min munn blir desverre negativt. Jeg vil sågar gå så langt som å si at Optimisten skremmer mange av de yngste fra å seile. Grunnen til at vi har Optimisten som opplæringsbåt er historisk. Den ble opprinnelig designet i 1947 som en båt far og sønn (ja slik var det den gang) kunne snekre sammen i bakgården av kryssfiner for lett og raskt kunne komme på vannet. Det samme gjaldt riggen, standard aluminiumsrør fra metallhandleren gjorde nytten. I dag er det en avansert jobb å bygge en Optimist selv. Det er over 50 målepunkter som må være innenfor strenge toleranser for å få båten godkjent for konkurranse. Ikke akkurat for nybegynnere..
Å kjøpe en ny Optimist er ikke billig. Regn med 40.000,- pluss frakt m.m, men heldigvis er det et stort bruktmarked.
Ovenstående er bekymringer for foreldre og seilforeninger, og er egentlig ikke det verste. Det som er verre er at båten i seg selv ikke er egner seg som opplæringsbåt innen seiling, etter min mening. Seiling skal være morsomt! Det vi ser i dag blandt de yngste er at de landbaserte aktivitetene er hva de liker best. Jeg forstår de godt. Det er ikke mye morsomt å seile sirkel etter sirkel rundt to bøyer ensom i en liten båt. Bare det å komme seg ut på dypt vann, feste roret og få kontroll på båten er en prestasjon for en nybegynner. Det er ikke få anspente fjes å se blandt de yngste når båtene skal på vannet og alvorets time har kommet. I tillegg til utfordrende håndtering har Optimisten en rigg som kan trimmes på veldig mange måter. Det er nok tau å dra i for en 8åring som også vil være med i fronten når det seiles.

Det som hadde vært mye bedre var billige båter med enkel håndtering, lite vedlikehold og et minimum av justeringsmuligheter. Her er ett alternativ:


Jollekatamaran på 12 fot. Antatt pris for hjemmebyggingsprosjekt (hvis noen fortsatt vil bruke tid på sånt) NOK 10000,-
Tanken er en "formula" klasse etter mønster av F-18 og F-16 klassene, hvor båten måler inn så lenge målene på båt, rigg og vekt er innenfor maksimalverdiene og det ikke er brukt forbudte materialer som f.eks. karbonfiber. Båten bygges så lett at den lett kan løftes opp på en takgrind, som en Laser. Masten settes ustaget slik at den er enkel å rigge. Ingen bom som kan treffe små hoder under en jibb. osv.
Fordelen med en slik båt i forhold til Optimisten er en mye enklere håndtering og en båt som er lettere å seile. F.eks. vil en katamaran være mye mer retningsstabil under sjøsetting før roret kan brukes. I kastevinder er den også enklere å holder på rett kjøl. Spennende blir det også for de minste med en 12 fots båt som i henhold til kalkulasjonene ser ut til å bli raskere enn en standard Laser. Men viktigst av alt, dette er en båt det går an å ha det moro med. Både som badeplattform, lekeplattform på vannet, seilfarkost og treningsredskap. I begynnelsen er det heller ikke noe problem å sette to 8åringer ombord, eller en voksen og en liten en (da går det saktere) inntil de unge selv opplever at de mestrer dette. Rorkult, skjøte og løygang er de tenkte justeringsmulighetene, dette gjør det billig og enkelt å bruke. Oppskrift på hvordan seil kuttes og monteres er det tenkt å gjøre tilgjengelig på internett. Så kan man lage seil selv også hvis man behersker symaskinen.

Er det realistisk? Neppe, til det er en katamaran for kontroversielt her i Norge. Men kanskje får de det til i utlandet, og da kommer det sikkert hit også etterhvert. Det hadde vært meget bra for sporten å se unge seilere i aldersgruppen 8-12 seile utenom organisert trening, fordi det var gøy og ikke noe mer.

Er seiling dyrt?

Nei, seiling i seg selv er ikke dyrt.

Men så skal man ha utstyr til bruk under seiling, og da blir det fort dyrt. Forferdelig dyrt! Vi tittet forleden dag etter et par nye små blokker til båten vår. De billigste vi fant hos en leverandør var NOK98,- for en 'plastic-fantastic' blokk uten kulelager (avbildet). NOK67,- for en enda enklere utgave fant vi hos en annen og større leverandør. Skal vi regne sammen alle blokkene vi har i drift på Tornadoen pr i dag, kommer vi fort opp i flere tusen kroner.
Hvis man titter etter blokker med kulelager, som gir mindre friksjon under belastning, blir det enda verre. Billigste og minste blokk, NOK108,-. Skal man ha dobbeltblokker med hundsvott, eller enda verre, trippelblokker, ryker husholdningsbudsjettet raskt med påfølgende problemer hjemme hos madammen.
Så langt om blokker, men det er like ille for tauverk og andre forbruksartikler ombord (ja, blokker og tauverk er forbruk. Det samme er seil.).
Anskaffer du båt for å seile, så regn med adskillige tusenlapper i vedlikehold og oppgraderinger. Vil du seile billig, finn noen som trenger mannskap og som ikke forlanger at mannskapet betaler for seilingen. Alternativt, bli så god å seile at du blir betalt for å seile.
For å komme tilbake til tema. Utstyrsprisene i dag er direkte ufine. Her må det være rom for lavere priser.

Båtvalg og entype seiling, den evige diskusjon..

Båtvalg og entype seiling, den evige diskusjon..

I en hærverende seilforening går nå diskusjonen om hvilken en-type båtklasse man skal satse på. Dette er en diskusjon som føres mer eller mindre fortløpende i mange seilforeninger, uten at det nødvendigvis kommer så mye ut av det. Argumentene ser imidlertid ut til å gjenta seg. Her er en liten liste over krav til båten:


'Shorthanded' muligheter
Turmuligheter, med stort nok inneareal og innenbordsmotor
Må kunne håndteres trygt av en familie
Seiles trygt 'offshore'
Være spennende å seile (for rekrutteringens skyld)
Være rask
Være rimelig i innkjøp (helst stort bruktmarked)
Være rimelig i drift (dvs. ikke for stor seilgarderobe)
Være mulig å sette på henger bak personbil
Ha en-type klasse i Norge, med klassemiljø
Kunne seile LYS
Helst ha gennaker/baugspyd
...
...
Og så videre..

Så kommer det en liste med mulige båter. Express (som etter sigende nå produseres igjen), CB66, Banner 28 (som ikke produseres lenger), J/80 (finnes det slike i Norge?), Melges24, X99 osv.
Listen over kandidater fortsetter, men det er selvsagt umulig å finne en båt som oppfyller alle disse kravene. Faktisk er det vanskelig å finne båter som oppfyller flere av kravene, til det er det for mange selvmotsigelser i listen. For eksempel er en båt for familieturer med overnatting nødvendigvis så stor at den er vanskelig å få på tilhenger bak en familiebil.
Imidlertid er det to alternativer som ikke så mange seriøst vurderer. Det ene er å ha to seilbåter, en turbåt som ligger i havna og en regattabåt som sjøsettes med kran for hver regatta. Det er en god måte å maksimere seilgleden både i regatta og på tur, men krever litt mer av lommeboka. Eventuelt må man finne seg i gå litt ned i størrelse på turbåten, noe som kanskje ikke er så dumt alikevel?
Det andre alternativet er flerskrogbåter. God plass om bord, raske og lettdrevne nok til å ikke å trenge så mye motor på tur, spennende å seile i regatta, spektakulært å se på fra land, lette nok til å ta på henger, kan seiles shorthanded, trygge, familievennelige med gennaker istedenfor spinnaker osv. Desverre har vi ikke noen entype klasse i Norge med aktuelle flerskrogsbåter, så de færreste tenker tanken. En Farrier F-28 trimaran som er sammenleggbar går inn i en vanlig båtplass og er en glimrende regatta og turbåt.

http://www.f-boat.com/

I oppriktighetens navn må det tilføyes at flerskrogsbåter kan være dyre pga. liten produksjon, og at et kjølbåtmannskap må tilpasse seg tankegangen med å passe på båten. Båten passer ikke lenger på mannskapet. Alikevel, når man først vurderer alternativer kan det være verdt å titte litt på flerskrogsbåter også.

Hvorfor er det??

Hvorfor er det ikke flere i Norge som driver med dette??











Mer moro:

http://www.wallen.se/files/wallen2.mpg
http://www.sailcam.tv/dbvideo/Fund%20Raising_web1.mov
http://www.spitfiresailing.org.uk/data/spitfiredemo_256.wmv


og hvis man tror at man ikke får utfordringer på flerskrog:
http://www.spitfiresailing.org.uk/data/trouble_256.wmv



Vi har til og med en flerskrogsklubb:
http://www.flerskrog.org/