Tornadoen ute i hard vær, hos ISAF

I mars dette året kom US Sailing, den amerikanske varianten av Norges Seilforbund, med et forslag til OL klasser som ikke ga rom for Tornadoen eller en flerskrogsklasse i OL 2012. Dette førte til opprør i USAs høylydte flerskrogsmiljø, som henvendte seg rett til USAs IOC representanter. Dette medførte at US Sailing trakk sitt opprinnelige forslag og kom med et nytt forslag som inkluderte to flerskrogsklasser. En klasse for menn og en klasse for kvinner.

Nå er RYA, storbritannias seilforbund, ute med et tilsvarende forslag som US Sailing kom med. Selvsagt til høylydte protester og anklager om kortsiktighet og feilrepresentasjon, akkurat som i USA. Problemet er et RYA har gått ut med en lav profil på dette, og har levert inn forslaget så sent i prosessen at tiden for å mobilisere og gjøre noe med dette er svært kort. Man spør seg om motivasjonen til RYA for å gjøre dette, og svaret er stort sett kortsiktige finansieringsmål. RYA får nemlig tilskudd fra et lotterifond for hver medaljekandidat. Ingen medaler betyr intet tilskudd.. Så dermed ønsker de ikke å ha med tornadoen i 2012, selv om de har ikke mindre enn tre lag blandt de 20 beste på ISAFs ranking.

Her er link til hva som ble skrevet i Mars om US Sailings forslag: http://multimani.blogspot.com/2007_03_01_archive.html

Hva blir det neste? At Tyskland og Frankrike også vil ha bort flerskrog? Hvorfor fjerne en av OLs mest fargerike og spektakulære seilklasser, som også er en klasse i sterk vekst?

Et opprop er satt igang for å få RYA til å forstå hva slags støtte flerskrogsseiling i OL har. Løp og signer på: http://www.ipetitions.com/petition/CatamaranSubmission/index.html

Pris på A-cat vinge, ikke US$50.000 men..

Ifølge Ben Hall "himself" som står bak prosjektet er ikke kostnaden for vingen han har bygd US$50.000, men US$2000. Det forandrer litt på regnestykkene, siden dette er knapt US$6-700 mer enn en et nytt A-cat seil koster. Selv om man skulle kjøpt vingen ferdig bygd til en pris på US$10.000 er det ikke mer enn hva en moderne A-cat mast, bom, seil, løpende og stående rigg samt blokker for skjøting ville ha kostet. Hvis vingen er nogenlunde holdbar og tåler en velt, skal det ikke så mange seilskift til før vingen begynner å bli god butikk for seilerne. Ifølge Ben er rigging og transport heller ikke noe problem. Han rigger båten for seiling i løpet av 30 minutter fra han parkerer hengeren. Riggen deles i to, og lagres i en boks under båten på hengeren.

Ben er en A-cat guru og livnærer seg ved bl.a. å bygge master til A-cat klassen. Han har bygd vingen selv etter et design fra Cogito laget (C-cat mestere). Ifølge Ben beløper materialkostnaden for komplett vinge seg til US$2000, og han har bygd hele vingen selv i kjelleren sin. Det tok ham 300 timer, men han regner med at han kan gjøre det igjen på 200 timer. Enda raskere ved produksjon og bruk av former, men han har ingen ambisjoner om det enda.

A-cat klassen har bokstavelig talt gjort buksene våte av skrekk bare ved synet av vingen. Forhåpentligvis legger panikken seg litt til VM som går om bare 6 uker.
A-cat er en utviklingsklasse med veldig åpne regler. Dette har resultert i så bra båter at mange uten interesse for utviklingsarbeidet har kjøpt båter for å seile og konkurrere innen klassen. Over tid vil en slik utvikling bety at det blir et ønske om å ikke tillate radikale endringer på båtene. Noe av det samme er bakgrunnen til Europajollen. Europajollen var en båt som ble utviklet i "International Moth" klassen som mange kjøpte seg fordi den var en rask båt. Etterhvert ble det så mange som hadde denne båten at de skilte seg ut som en en-type klasse for å slippe å være med på videreutviklingen. "International Moth" seiler i dag på hydrofoiler, og er adskillige hakk hvassere enn Europajollen etter min mening.

Først Little Americas Cup, og nå en A-cat med vinge..

For en uke. Først little americas cup og C-klasse katamaraner som glir over vannet som eteriske insekter. Så dukker det sannelig opp en vinge i A-klassen også.. De som står bak prosjektet truer med å stille opp i VM med kreasjonen sin, hvilket vil bli den første konfrontasjonen mellom vinge og 'soft sail' på 20 år. Skal bli svært spennende å se hvordan båtens ytelse blir, og hvordan klassen velger å håndtere dette. Noen er ute og brenner penger. Ryktet sier at vingen har kostet US$50.000,-

ICCCC, I4C, Little Americas Cup.. og vinneren er

Det kanadiske laget med sin "Alpha" kreasjon. De slo ringrevene Steve Clark og Duncan Maclane 5-0 i matchracingen. 5-0 høres mye ut, men i følge Fredo på Alpha (som står bak og har finansiert satsningen) var det mye nærere enn sluttsifrene indikerer. Hadde det vært litt mer vind, og mer stabil vind, kunne den noe tyngre mannskapsvekten på Cogito avgjort mesterskapet i deres favør istedenfor. Slik ble det ikke, Alpha ble beste båt med Fred og Magnus som mannskap.

Når kommer det en norsk C-cat satsning? Med en storsponsor er det absolutt realistisk å få det til. Grunnen til at Alpha greide å slå Cogito er at Steve Clark har delt villig vekk alle hemlighetene i båten, for å prøve å få liv i klassen igjen. M.a.o. er informasjonspakken for et raskt design tilgjengelig. Det som mangler er karbonfiber, en autoklav og tid.

Her er en liten smakebit fra starten av løp 5, hvor Cogito vinner starten og stikker avgårde. http://www.youtube.com/watch?v=u_UigYQSbYY

C-klasse katamaraner, fasinerende båter!

Her er et bilde av Cogito og Alpha i nesten ingen vind, men alikevel med en mann i trapes.. Det sier litt om hvilke krefter riggen på båtene er i stand til å utvikle.









I går gikk det galt for gamle Patient Lady 6, og de opplevde alle vingebåters mareritt. De gikk overende, i nesten ingen vind. Heldigvis overlevde vingen velten uten skader, så de kan dra på vannet igjen selv om de er ute av Little Americas Cup.

Nå seiles det matchracing mellom Alpha og Cogito, men pga. av lite vind ligger de bak skjema. Foreløpig leder Alpha med ett poeng mot 0. Serien går til beste båt har fem seire.

Little Americas Cup, fleet race ferdig..

Da var fleet race ferdig i Little Americas Cup eller ICCC som Alinghi har sørget for at de kaller stevnet nå (selvsagt er det fortsatt Little Americas Cup). De to beste ble som forutsagt veteranen "Cogito" og den nye kanadiske "Alpha". Cogito har forsvart tittelen sin en gang tidligere, hvor de var knusende overlegne. Denne gangen var de nr to i kvalifiseringen.. Nå blir det spennende å se om erfaring og kynisme greier å slå ungdom og pågangsmot i match racingen! Forsvarer Cogito sin "Little Americas Cup" tittel errrr.. Jeg mener ICCC tittel, eller blir mesteren for tung bak i oppgjøret med Alpha.

Firkanttopp, nei det er det ingen vits i, blir aldri populært..

Akkurat disse ordene sitter det nå en Oslo-seilmaker og koser seg med daglig når han leser seilnyheter. Ordene kom på et seminar om rigg og seil her i Molde, og falt på et direkte spørsmål om hva han trodde om firkanttopp på storseil og hvorfor de var raskere/bedre enn "vanlige" topper på storseil. Svaret var at det ikke var noen vits i slike topper på seil, og at det ikke ga noen ytelsesforbedring. I ærlighetens navn skal det også sies at vedkommende har rett i at det kan kreve mye omrigging på eksisterende turbåter, men resten av utsagnet har han tatt grundig feil med. I dag kjører alle utviklingsklasser og raske båter storseil med firkanttopp pga. den forholdsvis store fordelen disse seilene har rent aerodynamisk og håndteringsmessig over vanlige trekantopper.

Bildet er hentet fra starten på årets Mini-Transat, og som man ser har til og med små men raske kjølbåter nå gått over til firkanttopp. Jeg håper vedkommende seilmaker har sørget for litt faglig fordypning siden den gang.

Team Smiley..

Noen har kanskje lurt på hvor navnet kommer fra. Vel, her er svaret.. Etter å ha seilt Tornado uten gennaker en stund fikk vi lyst til å prøve oss på dette nymotens påfunnet. Vi hadde selvsagt ikke peiling på hva vi drev med, så vi fikk tak i noe ripstop nylon fra Helspot. denne ble kuttet og montert mer eller mindre i blinde en kveld i lokalene til gamle Moldenett. Vi gikk selvsagt tom for duk, så vi måtte finne på noe smart for å ferdigstille og.. Lang historie, men for å avlede oppmerksomheten fra det grusomme seilet ble det tegnet på et stort smilefjes. Siden gennakeren var kanarigul passet det veldig godt. Voila, Team Smiley var født.

Siden den gang har vi filosofert litt over veien vi har gått og hva vi har lært underveis. Veien er definitivt det som er givende, og ikke nødvendigvis resultatet! I dag vet vi mye mer om hvordan en Tornado-gennaker skal lages og se ut, men gleden ved å heise "Smilet" var alikevel enorm.

"Damned if you do, damned if you dont"..

Ref: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article929844.ece

Her har to stykker dratt ut i en Hobie 16 i sterk vind. Gått rundt, båten gått lagt seg med masten ned, og de har sikkert måtte jobbe litt med å rette den igjen. Etter en stund har de fått rettet båten, innsett at de hadde tøyd grensene nok for den dagen og seilt til land igjen. Stort sjokk når ikke mindre enn to redningshelikoptre dukker opp..

Det blir selvsagt litt prat etter en slik seanse, spesielt når hovedredningssentral, redningshelikoptre, brannbåter og aviser involveres. Det opplagte spørsmålet er hvordan man skal unngå feilvarsling slik at redningsapparatet settes i gang. Vanskelig å stå på land og observere slikt uten kunnskaper nok til å gjøre en god vurdering. Dermed "damned if you do, damned if you dont".

Tornado selges.

Frode og jeg har bestemt oss for å satse på en annen klasse framover. Vi har massevis av gode minner fra Tornado klassen og utallige gode historier så dette gjør vi ikke uten et vist vemod. Men for å bli enda bedre må vi ha matching og flere timer på vannet. Den eneste måten å få til dette på pr. i dag er å seile hver vår båt. Vi satser derfor på F-16 båter! F-16 kan seiles av to personer med storseil, fokk og gennaker. Men vil man seile solo er det bare å la være å heise fokken før man drar ut. Om man seiler en eller tosammen har ingen betydning for resultatet, førstemann over målstreken vinner fordi båtene er like raske i begge konfigurasjonene. Kan vi seile solo blir det dessuten enklere å få flere timer på vannet ettersom det ikke alltid er like enkelt å finne tid til å trene sammen. Dette ser vi fram til!
Går alt etter planen vil det være ikke mindre enn 4 F-16 katamaraner i Molde neste år. Tre Blade F-16 og Bjørns Dart16sx (sistnevnte er desverre ikke optimalisert for F-16 klassen, men den måler inn). Da er vi bare en båt fra å kunne få egen start i KM!

Tornado klassen har hatt tilvekst i Norge de siste årene, så vi håper at noen her hjemme vil overta båten. Båten er rask nok til å hevde seg på skandinavisk nivå, som vi har demonstrert, så den er ikke noe dårlig kjøp. Hadde noen i Molde eller omegn ville seile Tornado hadde det vært ekstra morsomt. Da skulle de fått opplæring og teknisk bistand underveis, gratis.


Her er link til annonsen på Finn.no: http://www.finn.no/finn/boat/object?finnkode=11144704

PS: Bildet viser Matt MacDonald og Bart i Nederland i august, på en Blade F-16, samme type båt vi skal ha.

Er det et fly, er det en båt, er det??

Nå er det straks klart for ICCC, 18-23 september i Toronto. Bildet til venstre viser hovedutfordreren fra Canada under en treningstur i 5 knops vind. Båten heter "Alpha", og er utrolig nok lettere enn favoritten og mesteren siden 1996, Cogito. Men det gjenstår å se om mannskapet, Fred og Magnus, har lært å seile farkosten like godt som Steve Clark&Co.


Under er et gammelt bilde av en spesiell farkost. I USA var det en periode en katamaranklasse kjent som "18square" hvor selvbygging var utbredt. Bl.a. var det en katamaran som stilte med vingeseil som en C-klasse og var uslåelig i flere år før den ble bokstavelig talt utmanøvrert. Ett av de mer kuriøse innslagene i det årlige "18square" mesterskapet var denne hydrofoil farkosten med vingeseil. Lynrask vistnok, men brakk en av utrigger armene og ble aldri den samme etter reparasjon. Randy Smyth satt ved kontrollene, og den mannen gjør det fortsatt bra, men nå i Volvo Extreme 40 katamaranene.

ICCC kan følges her: http://www.cclass.ca/

Fad or fab?? Ny A-cat

Her er en ny A-cat som det har blitt bygd et par stykker av nå. Det er etter sigende også en 20 foter underveis snart etter samme filosofi.
Teorien bak båten er å bygge opp trykket under skrogene på en slik måte at det ikke dannes baugbølger, som er tapt energi. Resten, som er unødvendig, fjernes.. Jeg synes det ser ut som om det er skremmende lite volum i baugen på båten, men hvem vet!?!

Designeren kaller seg selv "Retired_geek" på diverse flerskrogsforum :-)

Nordvestpassasjen i 22 fots katamaran!

Hvem? Franskmenn selvsagt, og i en meget spesiell katamaran! 22 fot lang, med innebygde "ski" for å komme seg over is og en rekke spesialløsninger. Dette er ikke rekorden for små katamaraner, den ble satt på en Hobie 20 av to canadiere, men det er godt gjort alikevel.
Før de dro nordover testet de farkosten på snø i alpene, og nå har de altså seilt nordvestpassasjen fra vest til øst på tre måneder og 21 dager. De har sannsynligvis faktisk seilt hele veien også, ettersom båten ikke har motor ombord.