"Little Americas Cup" seiles igjen..

Skjønt, vi kan jo egentlig ikke bruke navnet "Little Americas Cup" ettersom Ernesto (Alinghi) i form av ACM (Americas Cup Management) har gått i skyttergraven og truer med dommedag hvis det navnes benyttes. "Little Americas Cup" kalles nå ICCC, eller I4C..

18 til 23 september møtes totalt fire C-klasse katamaraner for å avgjøre hvem som er den raskeste 25 fots seilbåten på planeten. I realiteten er det Steve Clark og hans Cogito lag. Descarte kom opp med "Cogito ergo sum" altså "Jeg tenker, derfor er jeg", oversatt fra fransk til latin. Steve Clark og laget forvrengte dette til "Cognito, ergo zooom". Hvilket skulle lett forvrengt bety "Jeg tenker, derfor er jeg rask". Ihvertfall, fire C-klasse katamaraner på 25 fot med vingeseil skal gjøre opp om hvem som er raskest. Det kanadiske laget har bygd to ny båter for å prøve å hamle opp med de siste 15 års regjerende mester, Cognito. Canadierne har ihvertfall et psykologisk overtak med sine to båter. Den første båten de bygde, Alpha, er en del lettere enn Cognito og har et vingeseil med høyere aspektforhold. Den andre båten deres, Rocker, er en hydrofoil katamaran med mye teknologi hentet fra "Foiling Moth". Den siste båten canadierne stiller opp med er gode gamle Patient Lady IV, med ny vinge og bananformede senkekjøler.

Dette blir garantert høyhastighetsseiling matchracing, og ville virkelig vært spennende å se på TV. Båtene aksellerer fra 0 til 15 knop på sekunder, og stopper på tilsvarende kort tid slik at det førstartmanøvreringen virkelig er krevende. I tillegg er det spenningsmomentet med om båtene holder seg på rett kjøl. Et velt i de hastighetene disse båtene seiler medfører som regel store strukturelle skader.
Det er en smule ironisk at facinerende og nyskapende båter som dette ikke har større interesse. Å bygge og seile en C-katt i ICCC gir mer prestige enn å vinne et Farr40 VM, og så er det himla mye mer interresant og moro underveis. Kostnaden er sannsynligvis den samme.

Seilingen kan etterhvert følges på: http://www.cclass.ca

For den som vil titte på litt videoer, ligger det litt ute på den overnevnte websiden.

Mye rart å se på Finn.no..

Mye rart skal man se på finn.no, men en Colin Archer med kinesisk junke rigg hadde jeg ikke ventet! Estetisk sett katastrofalt ved første øyekast.
Ved ettertanke er det kanskje ikke så dumt alikevel for en båt beregnet på langtur med lite mannskap. Riggen er ytterst enkel både å trimme og reve, billig å lage nye seil, lett å reparere osv. Den yter ikke like bra som en "klassisk rigg" på kryss, men hvor mange turseilere liker å ligge på kryss? På slør og lens er den like bra eller bedre enn de "klassiske" riggene.

Nå skrev jeg "klassisk rigg" ovenfor med referanse til slupp, Marconi, bermuda.. kjært barn har mange navn. Men den riggen som er vanligst i dag er altså en mast med overlappende genoa og storseil satt på en høy mast med mange stag. Denne riggen hadde vi ikke teknologi til å få opp før på slutten av 1800 tallet. Riggen ble utviklet for regattaseiling, hvor avgjørelsen ofte faller på første kryss legget. Turbåter som seiler med "bermuda" rigg seiler altså med en rigg optimalisert og utviklet for regattaseiling.. Kineserne fant opp junke riggen, som avbildet, før vi her oppe begynte med råseil av ull. Det er altså junke riggen som er "klassisk", og så godt utviklet er den at den fortsatt er vanskelig å forbedre i forhold til det opprinnelige designet. Tilhengerne av junke riggen har også en egen klubb: http://www.junkrigs.com/

Er de medlem????

Følgende er sakset fra diskusjonsforumet på http://www.seilas.no, og er en ganske god observasjon på hvordan mange ser på seiling som sport/idrett. Slik burde det ikke være, og slik er det heller ikke stort sett. Men hva gjør man for å endre på dette bildet?


ER DE MEDLEM?????
Historien har en tendens til å gjenta seg, og det fikk vi oppleve i dag; etter å ha fortøyd i NHK bøya i Hankøsundet ( ja, vi er medlem) hadde vi en hyggelig prat med en bekjent tysker på bryggen. Vi tilbød ham å låne ham vår havnebok, da han skulle på tur med sin kone i dagene før VM i IMS starter (som vi også skal seile) og lovet å levere ham boken før vi skulle dra om morgenen.
Imidlertid lå han fortøyd på Hankø Yachtklubbs brygge; langsomt glir vi mot den eksklusive bryggen, uten fendere, uten tau, men med en matros med bok i hånd i baugen. Vår truende atferd blir besvart umiddelbart - i forbausende fart ankommer en opphisset, middelaldrende herre, som stiv i blikket stotrer frem: ER DE MEDLEM!!?? Vi blir ganske perplekse for akkurat denne kommentaren fikk min kone for 30 år siden - en gang hun heller ikke aktet å legge til på HYC`s brygge. Hadde nevnte herre vært litt mindre opptatt av å se etter eventuelle kjennetegn på Medlemsskap, kan det hende han hadde registrert at vi ikke var i ferd med å trenge inn på hans territorie, men kun skulle hjelpe våre utenlandske gjester med en havnebok. Det er fristende å spørre om tiden har stått stille i Hankø Yachtklubb...? Hvis det er slik alle gjester blir mottatt på Hankø hvis de uheldigvis peker baugen mot nevnte brygge, kan man lure på hvordan man egentlig ønsker at Norges Seilmekka skal fremstå. Hvem vil vel assosieres med slike holdninger og en slik fremferd?
Vi skal igjen ned til Hankø til uken for å seile VM, dette blir helt sikkert ett arrangement som kommer til å bli kjempebra, men for oss vil det bli med en noe bismak



Med Vennlig Hilsen

Erik Kristiasen
Team Xtreme
www.teamxtreme.no

Alternativ transport av Tornado

6 meter lang båt, 9 meter lang mast, på taket av en bil? Den råeste transportmetoden jeg har sett ihvertfall!









Her er Pål Eides Tornado-tilt henger. En farkost som får medtrafikantene til å spile opp øynene og bensinselgerne til å gni seg i hendene.

SM Tornado 2007

Kort oppsummert: 1,1,1,DNF,DNF,DNC = andreplass og sølvmedalje.

Den noe lengre historien:
Dag 1: Flotte forhold med vind fra sydvest. Krappe bølger, men de var ikke større enn at de gikk greit. Dobbelttrapes hele dagen og vi lyktes med alt. Strategi, taktikk og båtfart. 3x1 som resultat med opp til en halv banelengdes margin til nestemann over målstreken.

Dag2: Mer vind og mye større bølger. Første gang vi har seilt dobbeltrapes med full "depower" og 50cm ut på løygangen på storseilet. Bølgehøyden varierte på banen, men rundt toppmerket var det noen skikkelige "hus" som kom brytende til tider. Vi falt ned foran en av disse med påfølgende bråstopp i bølgedalen og velt forlengs. Resultatet ble ødelagt snuffer, ødelagt forstag (to av åtte dyform wire kordeller røk), ødelagt kompresjonsstag mellom baugspyd og forstag, ødelagt rorbeslag og mange blåmerker.
Mens vi var inne for å bytte forstag (takk til Pål for byttehandelen!) og reparere ble seilasene utsatt pga. forholdene. Desverre ble vi ikke helt ferdige før vi ble kalt ut igjen, så vi kom 5-8 minutter for sent til starten. Da hadde det blåst opp igjen, og selv om starten ifølge seilingsbestemmelsene skulle være åpen i 15 minutter var startlinja fjernet og AP heist (ny utsettelse). Vi startet likevel ved komitbåten og tok godt innpå den enslige andre tornadoen, som hadde rukket starten, før runding av toppmerket. Ved toppmerket lå vi og ventet på en passende bølge før vi rundet, men innså etterhvert at det bare var tull å være der ute med så mye bølger og vind. Vi vendte nesen medvinds (og lyktes denne gangen uten velt) og dro inn igjen etter en stopp i målområdet og signalisering til redningsbåt om at vi dro inn.

Dag 3 var mer av det samme, og denne gangen dro vi ikke en gang ut. Alle båtene utenom en (han som ledet etter våre to DNF dagen før) holdt seg på land. Vi kunne tatt hjem førsteplassen hvis vi hadde dratt ut og fått tre seilaser siden det skilte tre poeng mellom oss. Vi synes imidlertid ikke at det var verdt å sette båt og penger på spill bare for å kanskje dra hjem med en førsteplass istedenfor en andreplass.

Oppsummert hadde vi et SM under pari, med bare en dags reell konkurranse. Resultatet var greit nok, men ikke det vi siktet mot. Vi kunne også ønsket at arrangøren hadde vært villige til å flytte banen til nordsiden av Marstrand istedenfor, hvor det ikke var så mye bølger. Treningen vi har gjort viser gode resultater, det så vi tydelig på dag 1. Nå skal det bare finsliping til, så er vi der vi har ambisjoner om å være.

Flerskrog selvsagt, men I-14 ser også gøy ut

Nå er nok jeg håpløst fortapt i flerskrogsseilingen, men skulle jeg seilt vanlig jolle ser dette morsomt ut. Mye bading, men morsomt..

Nye IDEC, lekker båt!

De fleste flerskrogsinteresserte husker sikkert gamle IDEC som forliste for en stund siden. Skipperen, Francis Joyon, hadde akkurat satt ny solo rekord med sin gamle stridshest fra New York til England og var på vei tilbake til Bretagne med båten når autopiloten gikk i stykker. Resultatet ble totalhavari ettersom autopiloten gikk i stykker nært land og mens Francis lå og sov.
Nå er nye IDEC ferdig, større og bedre tilpasset solo seiling. Estetisk sett er hun også vakker i miney øyne!